| Artikler | Reisebrev

Til Murmansk med elbil

Rekkeviddeangsten har aldri bekymret Roger Syversen, heller ikke da han måtte vente i timevis på russergrensen eller da han ble stoppet av motorsykkelpolitiet i Sarajevo.

Til Murmansk med elbil

– En gang jeg kjørte rundt i Kosovo så fikk jeg tilslutt låne strøm der de ladet heisekraner, men området var så utrygt at jeg måtte tipse nattevakten med noen euro for å passe på bilen min, forteller Roger Syversen.

Og historiene kommer som perler på en snor.

– Jeg har vært i nærmere 30 land med elbil, og på de to lengste turene til Murmansk og Istanbul så sparte jeg cirka 30 000 kroner i bensinutgifter.

Han var en av de første

Syversen kjøpte sin første elbil for fem år siden etter å ha ventet i kø i åtte måneder, og i fjor byttet han til en ny Tesla-modell. Flere ganger i måneden pendler AD-en, som driver eget firma, mellom hjemstedet Risør og kundemøter i Oslo. Men det er i feriene han tar de virkelig lange turene på fire hjul.

Selv om han elbil-ferierer av egen glede og interesse, innrømmer han at det er litt digg å motbevise forståsegpåerne.

– Jeg får stadig høre at det må være håpløst med elbil når man skal på langtur, men det er virkelig ikke noe problem. I alle fall ikke så lenge man enten planlegger litt, eller ikke har konstant dårlig tid, og det siste bør man jo uansett ikke ha på ferie.

Jeg er en ihuga elbil-fan og synes det er fantastisk å spare miljøet for utslippene.

– Roger Syversen

Liker utfordringer

Roger kjører rundt 40 000 kilometer årlig, og det gir ikke bare økonomiske besparelser, men også miljømessig god samvittighet.

– Jeg er en ihuga elbil-fan og synes det er fantastisk å spare miljøet for utslippene. Jeg har vært opptatt av dette lenge, og for mange år siden bygde jeg faktisk om en bensinbil til å kunne kjøre på gass, men det er en annen historie.

For nå er det elbil som gjelder, og hans første langtur gikk til Den franske riviera i 2014.

– Da var det færre ladestasjoner, så den turen måtte jeg planlegge på forhånd.

Men da han først kom fram så ble han tatt i mot på staselig vis, for i 2014 var Tesla relativt nytt og lite utbredt, selv blant de franske rikingene.

– Langs rivieraen i St. Tropez så sto det luksusbiler som Bentley, Ferrari og Lamborghini på rad og rekke. Men de hadde ikke sett så mange Teslaer, så plutselig var det elbilen min som fikk mest oppmerksomhet.

For meg er Grønn Kontakt sine ladestasjoner gull verdt

Roger Syversen

Trenger ikke planlegge lenger

Parallelt med at flere kjører elbil, popper det stadig opp nye ladenettverk. Dermed har 44-åringen helt sluttet å planlegge neste ladestopp, men slik var det altså ikke før.

– Da måtte jeg lade der det var sjanse, og takket være opplegg for landstrøm for båter så har jeg blitt reddet på endel mariner rundt om i Europa.

I Montenegro var han prisgitt hyggelige hotellverter, og i Istanbul var det ingen problem, bortsett fra at han måtte betale noen hundrelapper. På hjemveien, i Bulgaria, var det gratis å lade. I Kirkenes ble han derimot stående irriterende lenge på et dårlig strømnett.

– Det er fortsatt litt dårlig og tregt ladetilbud i Nord-Norge, men jeg tok ikke sjansen på å bli strømløs på vei til Murmansk. Det kunne fort skjedd, for jeg måtte vente mangfoldige timer på russergrensen, forteller han.

Men siden ladenettverket bygges ut i rekordfart både nasjonalt og globalt, blir det neppe så mange gode ladehistorier å skrive hjem om framover.

– Jeg lader selvsagt endel på Tesla sine egne stasjoner, men for meg er Grønn Kontakt sine ladestasjoner gull verdt. De er supre å stikke innom ved behov, men jeg håper det kommer flere ladestasjoner mellom Alta, Nordkapp og Kirkenes snart.

Politimannen hadde ikke sett elbil

Nå som elbilhverdagen blir enklere og enklere, er det neppe lenge til neste eventyr. Drømmen er Ukraina og Tsjernobyl og innom Moldova, men han skal aldri kjøre på rødt lys mer.

– Jeg ble stoppet av motorsykkelpolitiet i Sarajevo fordi jeg hadde kjørt på rødt lys. Det er jeg ikke så stolt av, men jeg spilte dum og viste ladekabelen og sa ”charge”, så han skulle tro at jeg hadde kjørt litt uforsiktig fordi jeg lette etter en ladestasjon.

Politimannen hadde aldri sett en elbil i hele sitt liv, og langt mindre sittet i en. Roger pekte og forklarte og lot politimannen prøve seg bak rattet, og til slutt glemte han sitt egentlige ærend.

– Han ble så fascinert av elbilen at han glemte å gi meg boten, det var bare så vidt han ikke ga meg en klem da han vinket og ønsket god tur videre, avslutter Roger Syversen.

 

Tekst: Kari Byklum, aStory

Foto: Privat