Hva er dynamisk lastbalansering?

Vi skjønner at det fort kan bli mye med alle ord og uttrykk man må forholde seg til når man skal skaffe elbillading – enten det er hjemme i borettslaget eller som bedrift. Lastbalansering, i ulike varianter, er noe mange ladeleverandører tilbyr i dag – rett og slett fordi det gjør ladingen tryggere og mer rettferdig. La oss forklare!

Hva er dynamisk lastbalansering?

Dynamisk lastbalansering sikrer at ladehastigheten blir justert etter tilgjengelig strøm. Ikke bare justeres hastigheten etter tilgjengelig strøm mellom alle laderne som er i bruk, men etter hele den ledige kapasiteten i bygget. Det vil si at man får utnyttet den tilgjengelige strømmen mye bedre. Helt konkret: boligene får bruke strømmen de trenger, mens elbilladingen benytter seg av det som blir til overs. Hvor mye dette er, vil variere gjennom døgnet.

I bygg finnes det visse tidspunkter hvor strømforbruket er ekstra høyt. Et godt eksempel på dette er middagstid, hvor mange bruker komfyr, stekeovn og andre kjøkkenapparater tilnærmet samtidig. Dynamisk lastbalansering vil dermed sikre at alle boligene får strømmen de trenger til husholdningen, og ladehastigheten vil derfor bli justert ned dersom mange biler lader samtidig. I motsetning til dette har man natta, hvor de fleste boliger bruker veldig lite strøm og dermed kan hastigheten på lading økes betraktelig.

Hvilke fordeler gir dynamisk lastbalansering?

Fordelen med dynamisk lastbalansering er nettopp det at den er dynamisk: det betyr at vi har mulighet til å tilpasse og utvikle lastbalanseringen ut i fra hva som er hensiktsmessig for bygget. Og alt dette skjer automatisk!

En av de aller største fordelene, spesielt for borettslag og sameier, er at man i aller fleste tilfeller slipper å oppgradere strømnettet. Det betyr at man kan spare svært mye penger på infrastrukturen, fordi den dynamiske lastbalanseringen klarer å utnytte kapasiteten som allerede er tilgjengelig i bygget.

Videre gir dynamisk lastbalansering en høyere samtidighetsfaktor sammenlignet med ingen eller vanlig lastbalansering. Det betyr at ladehastigheten vil være høyere dersom alle parkeringsplassene skal lade samtidig.

Når effekten lastbalanseres, blir dette også mer rettferdig for beboerne som alle vil få samme ladehastighet. Uten lastbalansering kan noen ladebokser bruke mye strøm, mens andre kan få mindre. Dette kan oppleves som urettferdig, i tillegg at lastbalansering sikrer at man aldri overstiger tilgjengelig kapasitet.

Etterhvert som effekttariffer blir innført, vil det også være klart fordelsmessig at elbillading gjøres der det er ledig kapasitet i stedet for å bruke en konstant mengde strøm hele døgnet. Her vil både borettslag/sameie og beboer kunne spare penger basert på når elbilladingen gjennomføres.

Hva er forskjellen på dynamisk lastbalansering og vanlig lastbalansering?

I all hovedsak er forskjellen på dynamisk og vanlig lastbalansering at den dynamiske lastbalanseringen ikke bare tar hensyn til de andre laderne, men også hele den tilgjengelige kapasiteten i bygget. Det betyr at man i mye bedre grad får utnyttet ledig kapasitet – både for ladingen og boligene.

Med vanlig lastbalansering er det satt av en viss mengde strøm til elbillading, hvor lastbalanseringen kun justerer hastighet ut i fra den gitte kapasiteten. Dette kan være problematisk av tre grunner:

1. det kan kreve kostbare oppgraderinger av strømnettet for å få nok strøm til lading
2. ladehastigheten kan bli svært lav dersom mange lader samtidig
3. boligene har ikke anledning til å utnytte ledig kapasitet fra det som er satt av til lading

Trenger vi egentlig dynamisk lastbalansering?

I Mer mener vi fast bestemt at ja, dere trenger faktisk dynamisk lastbalansering. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men definitivt i nær fremtid. Selv om det i dag ansees som usannsynlig at alle beboere vil ha elbil og behov for å lade på samme tid, er dette slett ikke umulig i fremtiden. Da vil det bli enormt kostbart å skulle legge hele infrastrukturen på nytt, fordi eksisterende løsning ikke er lagt opp til å håndtere det kommende behovet for lading.

Visste du at de fleste ladeanlegg bygges med en effekt på 1,5kW dersom alle parkeringsplassene skal lade samtidig? Det er akkurat nok til at bilen klarer å starte lading. Derfor har vi i Mer et mål om å alltid levere minst 2,5kW ved samtidighetsfaktor 1 – uansett størrelse på parkeringsanlegget.

For oss er dynamisk lastbalansering så viktig at vi har utviklet vår helt egen controller, MaksiMer. Navnet har den fått nettopp fordi den maksimerer tilgjengelig effekt, slik at ladeanlegget gir hurtigere lading til en rimeligere pris. Denne bruker vi på alle våre ladeanlegg, og kan benyttes med alle ladere som har støtte for OCPP (åpen protokoll).

Vår controller, MaksiMer.

Hvordan vet jeg om en leverandør tilbyr vanlig eller dynamisk lastbalansering?

De aller fleste leverandører tilbyr lastbalansering, men ikke alle er dynamiske. Dermed er det viktig å spørre de ulike leverandørene helt konkret om lastbalanseringen gjøres i hele bygget, ikke bare mellom bilene. Dette vil det være naturlig å spørre om enten før eller underveis i befaringen.

Dersom leverandøren ønsker å koble seg til en undertavle og ikke selve hovedtavlen for bygget, vil dette bety at lastbalanseringen ikke er dynamisk. Dette er det viktig å sjekke før man signerer avtalen. I noen tilfeller lar ikke dynamisk lastbalansering seg gjøre, eller er ikke ønskelig for eiendomseier, men dette bør begge parter være opplyst om før avtale inngås. Det er himla dumt å bygge ut infrastruktur som gir lav samtidighetsfaktor (effekt dersom alle parkeringsplassene lader samtidig) eller ikke tåler økt bruk i fremtiden uten å oppgradere hovedtavle/trafo.

Er det noe forskjell på lastbalansering og laststyring?

Nei. Lastbalansering og laststyring er to ord med samme betydning, og brukes vekselvis.